Fedme øker i Norge – men risikoen er ikke lik for alle

Fedme er ikke bare et spørsmål om viljestyrke. Det er en kompleks, kronisk sykdom som påvirkes av arv, biologi og miljø.

Tall fra den norske befolkningsstudien HUNT viser at andelen voksne med fedme har økt kraftig over tid. I dag har om lag 1 av 4 voksne fedme (BMI over 30). Samtidig viser forskning at risikoen ikke er lik for alle.

Risikoen for fedme er ikke lik for alle

Subgruppeanalyser fra HUNT, omtalt i Dagens Medisin, viser at forekomsten av fedme ligger på rundt 10 prosent i grupper med lav genetisk disposisjon. I grupper med høy genetisk disposisjon ligger den på 30, 40 og opp mot 50 prosent.

Det betyr at noen er betydelig mer utsatt enn andre.

Samtidig ser forskerne at endringer i miljøet har størst effekt på dem som er mest disponert. Arv gir sårbarhet, mens miljøet påvirker hvor sterkt dette slår ut. I praksis betyr det at noen kan leve i dagens samfunn uten å legge særlig på seg, mens andre reagerer langt sterkere på de samme faktorene – som lett tilgjengelig energirik mat, mindre fysisk aktivitet og en mer stillesittende hverdag.

For personer med høy genetisk disposisjon kan kroppen i større grad motarbeide vektnedgang, blant annet gjennom økt sult, lavere forbrenning og sterkere biologiske signaler som gjør det vanskeligere å holde vekten nede.

Dette er en viktig forklaring på hvorfor noen opplever gjentatte forsøk på vektnedgang uten varig resultat – selv med stor innsats.

For deg som har strevd lenge med vekten, er dette et viktig budskap: Det handler ikke nødvendigvis om at du har gjort for lite.

Det er også verdt å merke seg at denne utviklingen skjer samtidig som forbruket av vektreduserende legemidler har økt betydelig i Norge. Det understreker at fedme er en kompleks, kronisk sykdom, og at mange pasienter trenger mer enn ett enkelt tiltak.

Når kroppen motarbeider vektnedgang

Mange opplever at de klarer å gå ned i vekt, men ikke å holde vekten nede. Det er ikke tilfeldig.

Ved fedme vil kroppen ofte motarbeide vektnedgang gjennom hormonelle og metabolske mekanismer. Derfor trenger mange et behandlingsopplegg som er mer helhetlig og medisinsk forankret.

Når livsstilsråd ikke er nok

For noen er strukturert oppfølging riktig. For andre kan legemidler være en del av behandlingen. Og for noen er slankeoperasjon det mest effektive alternativet.

Dette handler ikke om å velge en «enklere vei», men om å få riktig behandling for en sykdom.

Vår erfaring med behandling av overvekt og fedme

Ved IbsenSykehusene har vi et erfarent fagmiljø innen behandling av sykelig overvekt. Vi utfører flest slankeoperasjoner i Norge og tilbyr utredning, behandling og oppfølging tilpasset den enkelte pasient.

Vårt mål er bedre helse, ikke bare vektreduksjon.