Christians hjørne – februar 2024

Høydepunkter fra Nordic Obesity Meeting i Finland

Tross flystreik fikk plassjef Håkon H. Lien og klinisk ernæringsfysiolog Christian Lyckander deltatt på årets nordiske samling for forskning og nyheter om overvekt og fedme – Nordic Obesity Meeting. Her kommer noen av høydepunktene…

Hva er i fokus i de andre nordiske landene?

En representant fra hvert av de nordiske landene la frem hva som er «hot topics» i sitt land. Alle landene dro frem den eksplosive veksten i bruk av slankemedisiner. Noen dro frem at det har blitt et økende fokus på kampen mot stigmatisering av de som har overvekt eller fedme, og at det trengs oppdaterte og bedre retningslinjer for behandlingen av sykdommen.

Stigma

Fortsatt møtes pasienter i hele verden med de samme rådene (som er godt dokumentert at ikke fungerer): spis mindre og tren mer. Arya Sharma snakket om hvordan velmenende råd kan slå feil ut, og gi negative konsekvenser på individnivå. Hun poengterte at vekt-stigmatisering kan føre til ugunstige spisevaner, mindre fysisk aktivitet, psykososial sykdom, stress (og alt det stress medfører), og dermed dårligere helse. Stigma er i seg selv assosiert med redusert livskvalitet og økt dødelighet!

Vi har alle et ansvar når vi snakker om overvekt og fedme. En av de vanligste fordommene hun dro frem var nettopp: «Fedme og overvekt skyldes at man ikke ønsker å spise riktig, eller at man ikke er nok i bevegelse.» Hennes poeng var at fedme og overvekt er heller en «kompleks, residiverende og kronisk sykdom som skyldes et kompleks samspill mellom sosiale, psykologiske og biologiske faktorer som fører til akkumulering av overflødig fett som svekker helsen». 

«Slankeoperasjon eller slankemedisin – er ikke det juks?»

Dette er et utsagn vi hører egne pasienter både sier og har tenkt, eller som de har overhørt fra andre. Arya Sharma dro også frem dette eksempelet som et typisk stigma som gjentas. Som for alle andre kroniske sykdommer, benytter man seg av evidens-basert behandling for å sørge for at man kan tilby best mulig behandling. Dette inkluderer både medisiner og kirurgi, og de vil begge spille en viktig rolle i den livslange behandlingen av overvekt og fedme.

Erla Sveinsdottir var helt enig i hennes innlegg om moderne behandling av overvekt og fedme på Island. Hun var bestemt på at vi må jobbe med å fjerne skyldfølelse og skam, helsepersonell trenger økt kunnskap og utdanning om sykdommen, hele samfunnet må involveres, og man må fokusere på både forebygging, tidlig behandling og livsvarig oppfølging.

Behandling av fedme blant barn og unge i Sverige

Barnelege Claude Marcus snakket om overvekt og fedme blant barn og unge. Et av hans viktigste budskap var tidlig behandling, og han kunne vise til at jo tidligere intervensjon, jo større helsefordeler kunne man oppnå. Han hadde sterke meninger om at det ikke finnes en «sunn fedme»: man må ned i vekt for å redusere risikoen for sykdom. Ifølge han klarer man ikke tilstrekkelig å redusere risikoen for at fedme skal føre til sykdom ved å ha en sunn livsstil alene. Tidligere har svenskene vist god effekt av slankeoperasjoner hos ungdom, men nå har også de nye slankemedisinene vist gode resultater – men man har sett stor vektoppgang når de slutter med medisinene. 

Hva skjer egentlig med fettcellene når man går ned i vekt?

Professor Kirsty Spalding kom med fasiten: man får ikke færre fettceller når man går ned i vekt, man ser ingen endring i antall. Det er volumet på fettcellene som går ned (de blir mindre i størrelse).

Vi er forskjellige!

Andres Acosta fra Mayo Clinic i USA viste frem spennende data på hvor forskjellig vi kan respondere på den samme behandlingen. Både når det gjelder kosthold, trening, medisiner og operasjoner, har vi noen som ikke opplever like god effekt som andre – og disse menneskene vet man for lite om. I fremtiden vil man ha presisjonsbehandling for ulike sykdommer, trolig også for de som har overvekt og fedme. På Mayo Clinic har de sett disse forskjellene i praksis: noen har størst problemer med emosjonell spising, noen har nesten ingen metthetsfølelse, og noen har en lavere forbrenning som gjør det vanskelig å oppnå vektnedgang. De har foreslått en fire-delt inndeling av disse menneske:

1. Sulten hjerne – en metthetsfølelse som innebærer når hjernen sender signaler om at måltider er ferdig.
2. Sulten mage – en metthetsfølelse som innebærer at man ikke trenger å småspise eller «snacke» mellom måltider.
3. Emosjonell sult – en sult som oppstår ved positive eller negative emosjoner
4. Treg forbrenning – lav hvilemetabolisme og aktivitetsnivå

For hver av disse gruppene kan ulike behandlinger ha ulik effekt, og kanskje må gruppene også ha forskjellige kostråd. I stedet for å be alle gjøre «alt» som er sunt, fikk hver gruppe konkrete råd, og etter bare 3 måneder så man bedre effekt enn ved en standard slankekur som de brukte på andre pasienter. De har i tillegg gjort forsøk der de har lagt til medikamentell behandling pluss råd tilpasset hver gruppe, og de oppnår høyere vekttap enn når alle får de samme rådene. Kanskje kjenner du deg igjen i en av de fire gruppene?

Enda en forklaring på hvorfor slankeoperasjoner er så effektive?

Det er mange grunner til at slankeoperasjoner er effektive for vekttap på kort og lang sikt, men alle mekanismene er ikke fullt ut forstått. Sini Heinonen foreleste om mitokondrier (cellenes motor) og hvilken rolle de spiller i vekttap. Ved overvekt eller fedme er mitokondrienes effekt nedregulert, men ved vekttap ser man at de blir mer effektive igjen. Det er først og fremst etter kirurgisk behandling effekten øker, og av teoriene er at man får en endring i utskillelse av gallesyrer, som igjen påvirker til en oppregulering mitokondriene. Det er viktig å huske at dette er studier som er gjort på cellenivå, så vi vet enda ikke hvor mye det har å si i en klinisk sammenheng.

Gastric Bypass (RYGB) mot Mini Gastric Bypass (OAGB)

Heinonen presenterte også finsk forskning som sammenlignet de to populære operasjonsmetodene. 61 pasienter gjennomførte RYGB, og 60 pasienter gjennomførte en OAGB. Etter et år med oppfølging fant man at resultatene var slående like: operasjonsmetodene var like effektive for vekttap (ca. 25% vekttap), de var omtrent like effektive på å redusere sykdomsbelastningen hos pasientene, og det var ingen forskjell i komplikasjoner. Roux-en-Y versus one-anastomosis gastric bypass (RYSA study): weight loss, metabolic improvements, and nutrition at 1 year after surgery, a multicenter randomized controlled trial – PubMed (nih.gov)