Gynekologisk undersøkelse
Hvem bør gå til gynekologisk undersøkelse?
Alle kvinner mellom 25 og 69 år bør få sjekket underlivet hvert tredje år og ta en celleprøve fra livmorhalsen. Har du uregelmessige blødninger, eller blødning ved samleie, svie og kløe eller endringer i utflod og lukt bør du bestille en gynekologisk undersøkelse. Les mer om undersøkelsene
Hva er gynekologisk undersøkelse?
Gynekologisk undersøkelse (GU) er undersøkelse av kvinnelige genitalia og utføres normalt i gynekologisk stol med benholdere. En konsultasjon innebærer en klinisk, og eventuelt en laboratorisk, undersøkelse. En laboratorisk undersøkelse kan bestå av blodprøve, viral og/eller bakteriell prøve, og livmorhalsprøve. Vi minner om at du kan ta kontakt med oss uten at det er krav om en henvisning fra fastlege eller annet helsepersonell. Vi oppfordrer alle kvinner med underlivsproblemer å ta kontakt for en uforpliktende konsultasjon.
Gynekologisk undersøkelse oversikt
| Formål | Undersøkelse av livmor, eggstokk, eggledere, skjede. |
| Operasjonstid | 20-30 min |
| Anestesi: | Ikke nødvendig |
| Optimalt Resultat | Labsvar innen 4 uker |
| Forventet sykemeldingstid | Tilbake i arbeid etter undersøkelsen |
| Pris | – Trykk her for å se pris – |
Forskjellige gynekologiske undersøkelser og gynekologiske arbeidsområder
Ultralyd
Ved vanlige gynekologiske undersøkelser tar man som regel alltid innvendig ultralyd. Dette kan også gjøres under graviditet fra uke 5 ½ – 6. En ultralydundersøkelse av gravide fastslår om det er liv og om graviditeten ligger i livmoren. Man kan også se hjerteslaget og om det er ett eller flere fostre. Et fosters organer er ferdigutviklet fra uke 16 i svangerskapet, og de fleste normale forhold som kan fastslås fra og med uke 18 vil utelukke de fleste fysiske misdannelser. Mellom uke 18 – 20 kan man få utført en grundig organrettet ultralyd. I denne perioden fastsetter man termindato og kjønn, og sjekker morkakens plassering. IbsenSykehusene tilbyr dessverre ikke 3D.
Celleprøve
En celleprøve er en naturlig og nødvendig del av en gynekologisk undersøkelse. Hensikten er å påvise eller utelukke forstadier til kreft. I mange tilfeller kombineres en celleprøve med en mer generell gynekologisk undersøkelse. Dette omfatter undersøkelse av livmorhals, skjede og ytre kjønnsorgan. Helsedirektoratet og Kreftregistrert har siden 1995 anbefalt alle kvinner mellom 25 og 70 år å ta screeningundersøkelse med celleprøve av livmorhalsen minst hvert tredje år. På verdensbasis er livmorhalskreft en av de mest vanlige kreftformene blant kvinner, og i Norge får omtrent 300 kvinner denne diagnosen hvert år. Mer enn halvparten av disse har ikke fulgt anbefalingen om å ta celleprøve hvert tredje år. Behandling av forstadier til livmorhalskreft kan redusere både forekomst og dødelighet med over 80 %. Selve celleprøven kan være litt ubehagelig, men det hele er over på noen få sekunder. Innen 6 – 8 uker får du svar på undersøkelsen, og videre kontroll og oppfølging avhenger av svaret fra laboratoriet.
Gynekologisk helsesjekk
Undersøkelsen kan avdekke forandringer eller andre tegn på sykdom i livmor, eggstokker og andre organer i bekkenområdet. Undersøkelsen gjøres med innvendig ultralyd som gir god oversikt over livmor og eggstokker. Dersom man tar celleprøve kombineres dette gjerne med en mer generell gynekologisk undersøkelse. Dette omfatter undersøkelse av livmorhals, skjede og ytre kjønnsorgan. For å utelukke sykdom eller forandringer som kan føre til sykdom, kan det også være nødvendig å ta blodprøver og hormonprøver, samt bakterie- og klamydiaprøver. Hensikten er å avdekke eventuelle uregelmessigheter eller annen ubalanse i hormonsystemet.
Overgangsplager for kvinner
Overgangsplager pleier å melde seg helt i slutten av 40-årene eller begynnelsen av 50-årene, og øker gjerne i takt med en lavere produksjon av østrogen. Symptomene kan omfatte alt fra hetetokter, tørr skjede, inkontinens, nattsvette, depresjon, energiløshet, nedsatt libido – til smerter under samleie og tørre slimhinner.
Spiralinnsetting
Det er mange grunner til å velge spiral som prevensjonsmiddel fremfor andre alternativer som p-piller, p-plaster, p-stav eller p-ring. Spiral er et langtidsvirkende prevensjonsmiddel og man unngår å måtte huske på å ta piller hver dag eller et plaster i uken. For svært mange kvinner gir hormonspiralen en bedre livskvalitet og økt trygghet ved å redusere blødningene ved menstruasjon og mange kjenner mindre sykliske svingninger og mindre premenstruell tensjon. Hormonspiral kan også gi mindre hormonutløst migrene. Noen velger kobberspiral fordi de ikke ønsker tilsetning av hormoner eller av andre årsaker, og det er også et trygt og godt valg.
Kjønnssykdommer
Seksuelt overførbare sykdommer, eller kjønnssykdommer, er infeksjoner som spres ved seksuell kontakt. Smitten overføres via kjønnsorganer, munn og endetarm. Noen kjønnssykdommer smitter også gjennom blod, som for eksempel syfilis og HIV. Dersom man i Norge er smittet av HIV, klamydia, syfilis eller gonoré er man under Smittevernloven forpliktet til å la seg teste og behandle. Man er også forpliktet til å informere sexpartnere om mulig smitte.
Infertilitet
Det kan være mange og komplekse årsaker til at en kvinne er infertil. Først og fremst trenger kvinnen friske og åpne eggledere, siden det er i disse at sædcellen befrukter egget. En skadet eller blokkert eggleder hindrer sæden i å nå frem til egget, og gjør dermed en befruktning praktisk umulig. Tidligere, kirurgiske inngrep på livmoren og egglederne, samt infeksjon grunnet seksuelt overførbare sykdommer kan også tette egglederne og hindre unnfangelse. Klamydia og gonoré er særlig forbundet med denne typen infertilitetsproblemer. Endometriose er en annen mulig forklaring på infertilitet hos kvinner. Endometriose kan føre til både arrdannelse og dannelse av syster som kan blokkere egglederne eller forstyrre prosessen der et befruktet egg fester seg. Endometriose kan også føre til smerter under samleie og smerter under både eggløsning og menstruasjon. Omtrent 30 – 50 % av alle kvinner som blir diagnostisert med endometriose opplever ufrivillig barnløshet. I mange tilfeller er det mannens sædkvalitet som er årsaken til problemet, eller en kombinasjon av nedsatt fertilitet hos begge parter. Det er kun gjennom en grundig gynekologisk undersøkelse man kan finne årsaken til ufrivillig barnløshet – og deretter finne en løsning på problemet. IbsenSykehusene setter i gang tiltak og henviser til Fertilitetsklinikken.
