Nytt innen ernæring

Hovedpunker fra «Nordic Obesity Meeting» 2022 – konferanse om fedme og overvekt.

I november dro våre kliniske ernæringsfysiologer Marlene og Christian til København for faglig påfyll på «Nordic Obesity Meeting» Nordens konferanse om overvekt og fedme gikk over tre dager, og inneholdt foredrag om alt fra årsaken bak sykdommen både på samfunnsnivå og genetisk nivå, om stigma mennesker som lever med fedme opplever, viktigheten av fysisk aktivitet og søvn, og ikke minst om de nye behandlingsmetodene med nyere medisiner og kirurgi.

Her kommer det vi anså som høydepunktene fra konferansen:

• Kevin Hall deltok digitalt fra USA, og fortalte om sin forskning på vektnedgang. Han snakket om kroppens «kompensatoriske effekter» ved vektnedgang, og ga oss endelig tall på dette! Deres matematiske modell viser at for hver kg man går ned i kroppsvekt, så fører dette til en økning i appetitt tilsvarende 100 kcal/dag ekstra i energiinntak. Denne effekten, kjent som hyperfasi, kan forklare hvorfor så mange opplever at man kan gå ned i vekt på diett, for å så gå opp igjen til et høyere utgangspunkt enn før de startet vektnedgangen. Når man «gir opp», eller slutter på dietten, får man et større næringsinntak enn det man hadde før man startet.
• Kevin Hall spurte også: er det kalorier, karbohydrater eller kvalitet som har mest å si? Konklusjonen var klar: lav-karbo-dietter gir ingen bedre vektnedgang enn kalorirestriksjon. Han viste også til studier som viste at grad av prosessering påvirker mengde kalorier man spiser før man føler seg fornøyd. Skyldes det sukkererstatninger? Smakstilsetninger og andre tilsetningsstoffer? Endringer i mikrobiota? Dette må det forskes mer på.
• Bente K. Pedersen fra Universitet i København tok oss gjennom forskningen på trening og vektnedgang. Talen var klar: studier viser gang på gang at trening alene ikke er en god behandling for overvekt og fedme på gruppenivå. Ved økt treningsmengde, opplever de fleste et kompensatorisk økt matinntak: man spiser mer. Dette betyr ikke at trening ikke har andre positive helseeffekter, og det er uten tvil et viktig verktøy for en sunn vektnedgang. Professor Pedersen understreket også at trening er en veldig viktig og positiv faktor for vedlikehold av vekttap.
• Christoffer Clementsen viste oss hvor landskapet ligger når det gjeler medikamentell behandling av overvekt og fedme. I fremtiden vil vi ha kombinasjonsmedisiner med ulike angrepspunkt. Det forskes iherdig på nye angrepspunkt.
• Det handler ikke bare om vekt, men om helse. Mange av foredragene handlet om at vi i fremtiden må bort ifra å kun se på vekt og BMI. Behandlingen må bestemmes ut ifra et helhetsbilde, da en person med BMI 31 kg/m² kan ha en helt annen sykdomsbelastning og risiko for tidlig død sammenlignet med en annen person med samme BMI. Det er tydelig at det er genetiske og individuelle forskjeller som gjør enkelte mer utsatt for tilleggssykdommer enn andre.
• Richard Welbourn, kirurg fra Storbritannia, tok oss gjennom bariatrisk kirurgi (slankeoperasjoner). Han viste tall på at slankeoperasjoner er like trygt som annen elektiv kirurgi, og kunne fastslå at det uten tvil er den mest effektive behandlingen for overvekt og fedme, også den behandlingsformen med de lengst varige resultatene.
• Vektnøytralitet og stigma er begrep som ble tatt opp av flere foredragsholdere i København. Mennesker som lever med overvekt og fedme kan ha store fordeler av å sette søkelys på andre ting enn bare vekten, og endre andre såkalte «modifiserbare variabler» som røyking, alkohol og inaktivitet. Mennesker som lever med fedme drar generelt senere til legen, og mange får beskjed om at problemene man opplever «alltid skyldes vekten». Stigma i seg selv er koblet til en rekke negative helsekonsekvenser som økt stress, dårligere selvfølelse og selvtillit, og man har etter hvert mindre sannsynlighet for å søke hjelp når man trenger det. Helsevesenet har en stor jobb å gjøre!
• Kevin Hall hadde mer interessant på tapetet. Han snakket også om metabolske tilpasninger («metabolic adaptations») kroppen gjør ved vektnedgang, noe mange kjenner igjen som «sparebluss» eller «bremseklosser» ved slanking. Enkelt forklart er det snakk om en nedgang i forbrenningen. I denne forskningen har han studert deltagere fra det amerikanske tv-programmet «Biggest Loser». Interessant nok kunne Hall fortelle at den største metabolske tilpasningen, altså deltagerne som hadde størst nedgang i forbrenningen, var også de som vedlikeholdt vekttapet best. Kanskje dette spareblusset bare betyr at man gjør noe riktig? Han viste også til forskning som tyder på at det skjer metabolske tilpasninger også hos de som er slankeopererte (gastric bypass), men etter ett år ser man en stabilisering som man ikke ser hos de som ikke er slankeopererte. Det kan virke som at slankeopererte får et nytt «set-point» for vekt.

Og hva var forskjellen mellom deltagerne fra tv-programmet som gikk opp igjen i vekt og de som holdt vekten stabil? Fysisk aktivitet. Begge gruppene spiste omtrent det samme, mens de som vedlikeholdt vekten var i mer aktivitet. 

• Søvn var på agendaen i København, og Sofus C Larsen tok oss gjennom forholdet mellom matinntak, vekt og søvn. For lite søvn fører til lavere nivåer av leptin (et hormon som skal gi lavere appetitt), høyere nivåer av ghrelin (et hormon som gir økt sultfølelse) og mindre fysisk aktivitet. Summen av dette er økt sult, økt appetitt og vektoppgang. Han viste også til studier som viste at de som jobber skiftarbeid og nattevakter er ekstra utsatt for å utvikle overvekt/fedme. Selv om studiene på feltet ofte er korte, han hadde også interessant forskning som viste at studier der man får mennesker til å sove mer fører til vektnedgang, men det er viktig at det ikke går på bekostning av fysisk aktivitet og bevegelse.
• Kirsi Virtanen fra Finland snakket om brunt fettvev og dets betydning for helse. I tillegg til det «vanlige fettet» (hvitt fettvev) har alle mennesker en viss andel brunt fettvev. Dette er fettvev som er rikt på mitokondrier, og er dermed svært metabolsk aktivt, så det er naturlig å anta at mennesker med en større andel brunt fettvev har høyere forbrenning enn de med liten mengde av dette fettet. Et poeng vi merket oss fra Kirsi var at aktiviteten i det brune fettet økte etter matinntak – kanskje det kan forklare hvorfor mange studier viser at hyppige måltider er viktig? En hypotese er at GLP-1 eller andre appettitregulerende hormoner aktiverer eller påvirket det brune fettvevet. Mengden brunt fettvev kan økes noe ved kuldeeksponering, men spørsmålet er hvor mye det har å si i praksis, når man i gjennomsnitt kun har 200-300 gram av dette aktive fettvevet.

Fagfeltet er enige: fedme er en kronisk kompleks sykdom, og vi må se på behandlingen av fedme som en livsvarig behandling. Studier viser at man går opp 0.5-1.0 kg hvert leveår, så forebygging av videre vektoppgang er viktig i tillegg til vektreduserende behandling. Det er helt tydelig at det forskes enormt mye på forskjellige behandlingsmetoder – vi gleder oss til fortsettelsen!