slankekur

Hvorfor virker slankeoperasjoner når ikke slankekurer virker?  

Har du forsøkt å gå ned i vekt – og bli der? 

De fleste av oss har forsøkt å gå ned i vekt en eller annen gang. Det kan ha vært gjennom å trene litt ekstra, si nei til porsjon nummer to, ta litt mindre porsjoner eller hoppe over desserten. En del vil også ha forsøkt en skikkelig slankekur, der man er på et velregulert og i noen tilfeller ganske strengt opplegg i noen tid. Det kan ha vært med kalorirestriksjoner (telle kalorier), eller ved å utelukke/redusere enkelte typer av mat (lavkarbo), eller leve på noen ganske få matvarer (keto). Da pleier kiloene å renne av, iallfall til å begynne med. 

Samtidig vet vi at vektnedgangen man får fra slankekurer sjelden er varig. Overvekten kommer gjerne snikende tilbake, og det er ikke uvanlig at man ender opp noen kilo tyngre enn utgangspunktet. Det gir ingen god følelse. Det er lett å føle seg mislykket og bli motløs. 

Det som har skjedd er at kroppens hormonregulering har stilt seg inn på ditt høyeste maksimale-vekt nivå, en teori omtalt som «set-point». En rekke mekanismer i kroppen din gjør det de kan for å komme tilbake til den høye vekten, som den nå oppfatter som din idealvekt. Man får dermed den kjente ‘jojo’-effekten. Når man blir eldre, blir det tiltagende vanskeligere å gå ned i vekt, særlig for kvinner som opplever fallende østrogennivåer fra 40 årene og utover. Desto flere slankekurer man har vært på, jo lavere blir forbrenningen. Faktisk litt lavere for hver slankekur.  

Ved en slankeoperasjon brytes denne prosessen og kroppen kan stille seg inn på nytt, på et lavere set-point. La oss se på hva det er som foregår her. Vi begynner med å se på slankeoperasjon som metode. 

Men hvorfor virker slankeoperasjoner når ikke slankekurer virker?  

Slankeoperasjoner er en metode der man går inn kirurgisk og endrer på anatomien og fysiologien i mage-og tarmsystemet.  

Slankeoperasjoner virker fordi de også griper inn i den hormonelle ubalansen som har oppstått hos enkelte. Reguleringen av det hormonelle systemet som sørger for vektbalanse blir hos mange gjenopprettet – litt som når man gjenoppretter til fabrikk-innstillingene på elektronikk. Dette, i tillegg til at man tvinges til å spise mindre som følge av operasjonen, er årsaken til at så mange pasienter har opplevd varig vektnedgang med slankeoperasjoner. 

Sult og manglende metthetsfølelse kommer under kontroll ved at mengden av sult hormonet «ghrelin» reduseres kraftig og man får et raskere frislipp av det raske metthetshormonet «cholecystokinin», samt en regulering av det langtidsvirkende metthetshormonet «leptin». Man får dermed ‘fri’ fra sulthormonets virkning, i tillegg til at metthetshormonene kommer i gjenge igjen. Dette kommer vi tilbake til i litt mer detalj senere.  

Denne virkningsmekanismen har blitt påvist i en rekke studier, bl.a av D.E. Cummings. Du kan lese studien her. Samtidig ser vi at funksjonen til metthetshormonet leptin forbedres bl.a. når mengden fett i kroppen reduseres.   

Slanking – big business 

Hadde det vært enkelt å oppnå en varig vektnedgang ved hjelp av slanking og trening alene så hadde vi kanskje ikke hatt slankeindustrien. Den har blitt til en milliard-industri, men har ikke klart i dempe overvekts epidemien som er over oss. I stedet eser vi stadig utover.  

Er det egentlig så farlig å være overvektig? 

Overvekt og fedme er en av de største helseutfordringene i verden og gir økt risiko for en rekke sykdommer.  Over 70% av den norske voksne befolkning er overvektig og 20% av den voksne befolkningen har fedme (sykelig overvekt). Ved sykelig overvekt er man mer utsatt for diabetes type 2, leddsmerter og en rekke andre sykdommer. Dette er sykdommer som plager enkeltmennesker, reduserer livskvalitet og livslengde og koster samfunnet mye å behandle.  NRK har en god oversikt over utbredelsen av fedme og overvekt i Norge – du kan lese mer her, her og her.  Aftenposten har også en god gjennomgang om slanking og fedme som du kan lese om her. 

Arv

Det er en sterkt arvelig komponent i utvikling av fedme og overvekt. Tvillingstudier har vist en sammenheng på rundt 70%. Sammenhengen mellom arv og overvekt er også et spennende og komplekst emne! Det kommer vi inn på i en senere artikkel. 

Kroppen er med på å bestemme idealvekten din  

Hvordan fungerer det sindige systemet som regulerer kroppsvekten vår? Kroppsvekten reguleres av et er et fin-regulert system av hormoner fra det endokrine systemet som – særlig sammen med hjernen (hypothalamus) - styrer prosessene med sult, vektoppgang og vektnedgang og ikke minst – vektbalanse. Vi kjenner ikke til absolutt alle hormonene og signalstoffene, men de mest sentrale signalstoffene er kjent for oss: ghrelin og leptin, som vi var innom tidligere. Disse peptidhormonene er feil innstilt hos overvektige.  

Sult- og metthetshormoner 

Leptin er ‘metthetshormonet’, og skal hemme matinntak når kroppen har fått tilstrekkelig med energi ved å sende metthets signaler til hjernen. Nivået på dette hormonet er lavere hos noen overvektige ettersom det undertrykkes av sulthormonet ghrelin. Hormonet lages i fettvevet og er viktig for reguleringen av kroppsvekt, energiutnyttelse, reproduksjon, immunresponser, og for utskillelse av veksthormoner og skjoldbruskkjertelhormoner. Hos andre er virkningen av leptin redusert, selv om nivåene er svært høye. Dette kalles leptinresistens. Uavhengig av årsaken til feil eller dysreguleringen – sluttresultatet blir at man ikke opplever metthetsfølelse til rett tid.  

Ghrelin eller ‘sult hormonet’ sitter i magesekken og sender sultsignaler til hjernen når man går ned i vekt, slik som f.eks ved en slankekur. Forskning har vist at nivået på dette hormonet er høyere hos overvektige. Dersom man – eller kroppen – tror at den har en negativ energibalanse, vil man oppleve sult og gnaging i magen i det kroppen forsøker å utligne det den oppfatter som en ubalanse. Det er dette som er med til å bidra til at vi går opp i vekt etter en slankekur. Og vekten går ubønnhørlig opp igjen når man kjenner sulten gnage konstant. Denne effekten slår for øvrig også inn ved kirurgiske metoder som vi på IbsenSykehusene ikke anbefaler eller utfører, nemlig gastric banding og gastric balloon. 

Har du følt deg stinn av metthet etter et måltid? Det er magesekken som er kommet i strekk. Dermed skilles det ut et hormon som heter cholecystokinin. Det er dette hormonet, som sammen med fallet i ghrelin, gir deg den øyeblikkelige metthetsfølelsen.  

Den vanlige reguleringen av metthets- og sulthormoner

REGULERING AV SULT OG METTHETSHORMONER 2
Figur 1 

Leptin har samtidig en del andre viktige reguleringsfunksjoner i kroppen som også blir påvirket når leptin er dårlig regulert. En av disse funksjonene er lagring av energi i fett. Leptinresistens medfører blant annet at man blir altfor energieffektiv og god på fettlagring. Dette oppleves som lav forbrenning. Gjennom menneskehetens historie har vi til alle tider vært utsatt for underskudd av mat. Nå er jo ikke det situasjonen lenger, og dette effektive lagringssystemet for overskuddsenergi som leptin sørger for er ikke det man har behov for i dagens samfunn. Man kan kanskje si at vi har på mange måter blitt innhentet av evolusjonen. Leptin er i tillegg medvirkende til utvikling av insulinresistens hos overvektige. I tillegg til dette har leptin betydning for hjerte og kar systemet. Det er altså mange gode grunner til å få kontroll på leptin! 

Feilregulering av metthets- og sulthormoner

  

FEIL REGULERING AV SULT OG METTHETSHORMONER 2
Figur 2

‘The Biggest Loser’ studien 

Denne studien er interessant fordi den dokumenterer hvordan forbrenningen reduseres og tilpasses over tid, og fortsetter å falle hos en gruppe overvektige som har gått på svært tøffe slankekurer, og oppnådd stor vektnedgang i løpet av den første perioden.  

Kevin Hall, forskeren bak denne studien, har også en forkjærlighet for reality serier. Han fikk med seg en gjeng fra det amerikanske reality-programmet ‘The Biggest Loser’ på en vitenskapelig studie der man fulgte 14 deltagerne fra sesong 8. TV programmet er utformet som en konkurranse der vinneren som blir kåret har oppnådd størst vektreduksjon målt i BMI gjennom trening og diett. Det er full innsats samt mye tæl og vilje i kjent amerikansk stil! 

Etter 6 år var de fleste deltagerne tilbake opp i vekt, men ikke fullt så høyt som de hadde vært i utgangspunktet. Kun en av 14 deltagere hadde en permanent vektnedgang, og hadde klart å holde seg på samme vekt som da programmet sluttet. Etter vektoppgangen var deltagerne allikevel gjennomsnittlig 12% lavere i vekt i forhold til da de veide seg inn til programmet.  

Det var interessant å se at forbrenningen deres var blitt betydelig lavere over tid. I gjennomsnitt hadde deltagerne en forbrenning på 2 607 kalorier i hvile som utgangspunkt. Etter 6 år var gjennomsnittlig forbrenning redusert til 1 900 kalorier. 

Et poeng som Dr. Hall presiserer i artikkelen at deltagerne fikk en lavere forbrenning enn det man kan forvente at en person på den aktuelle vekten ville ha. Det var i seg selv ingen overraskelse at metabolismen sank fra 2 600 til 1 900 i snitt, da de mistet en så stor mengde kroppsmasse, men det var oppsiktsvekkende at det store vekttapet førte til nettopp en uventet fall i forbrenningen, sammenlignet med «andre friske» på den aktuelle vekten. 

For å ta et eksempel: en deltager på 80 kg kan ha forbrenning på 1700 kcal som følge av det store vekttapet, mens en frisk person som alltid har veid 80 kg kan ha forbrenning på 2000 kcal. 300 kalorier per dag høres kanskje ikke så mye ut, men det utgjør et par brødskiver per dag med magert pålegg – med andre ord et ekstra måltid.

Men hva da med forbrenningen etter vektnedgang ved slankeoperasjoner?

Kevin Hall har også sett på endringene i forbrenning ved vektnedgang etter Gastric Bypass slankeoperasjon. Der har man ikke sett denne «dippen» i forbrenningen hos de opererte. Ett år etter sin Gastric Bypass operasjon hadde pasientene som ble undersøkt forventet nivå for forbrenning i forhold til høyde og vekt. Disse pasientene hadde samme nedgang i forbrenning etter 6 måneder som ved en slankekur. Dr. Hall mener derfor at den eneste metoden for vektnedgang som normaliserer forbrenningen over tid er nettopp overvektskirurgi. Ettersom forskerne kun har sett på effekten av Gastric Bypass i denne omgangen, vil vi følge spent med på resultatene for de andre operasjonsmetodene.

«The only weight loss method that seems to avoid metabolic pitfalls is gastric bypass surgery. People who undergo Roux-en-Y gastric bypass surgery experience a similar dip in metabolic rate along with massive weight loss at the six month point, but after one year they have the expected metabolic rate for their size, rather than the much reduced rate of Biggest Loser contestants,«

Dr. Kevin Hall

Du kan lese mer om ‘The Biggest Loser studien her og her. 

Hadde det bare vært enkelt – så hadde du ikke lest dette..

Avslutningsvis: Overvekt er et innviklet tema, der man stadig får ny viten om det fint innstilte signalsystemet og balansen mellom mage og hjerne som må være på plass for at reguleringen skal fungere optimalt. Men en ting er iallfall klart – slankekurer er ikke veien å gå for å oppnå en varig vektnedgang! 

Videre vil vi velge ulike aspekter å belyse og diskutere omkring overvekt. Er det et tema du har spesielt lyst til å vite mere om, er det bare å ta kontakt med oss på epost: ernaering@ibsensykehusene.no  

Kilder