Urininkontinens
Hva er urininkontinens?
Urininkontinens er det samme som ufrivillig vannlating. Dette er betydelig vanligere blant kvinner enn blant menn. Behandlingen avhenger av årsak og alvorlighetsgrad.
Urininkontinens behandling
Hver tiende kvinne plages av urininkontinens minst en gang per uke og hver tredje kvinne får plager en eller annen gang i livet. Stressinkontinens er den vanligste typen som rammer kvinner under graviditet, etter barnefødsel og etter fylte 40 år. Det er da bekkenbunnsmuskulaturen er mest utsatt for å bli skadet og eller svekket. Kvinner kan imidlertid ha denne typen i alle aldre. Én av tre opplever det på et eller annet tidspunkt i løpet av livet. Det er mest vanlig at det skjer når kvinner driver med idrett. Urgeinkontinens er den vanligste typen inkontinens hos menn. Det er ofte et resultat av en forstørret prostata.
- Stressinkontinens: oppstår i forbindelse med anstrengelse. Det betyr at man ikke holder tett når trykket i buken og dermed i blæren for for høyt, som for eksempel når man hoster, hopper, nyser eller jogger. Et typisk tegn er at det lekker små skvetter uten at man egentlig kjenner noe behov for å tisse. Dette er typen som lar seg operere dersom man ikke får trent opp bekkenbunnsmusklaturen.
- Urgeinkontinens (overaktiv blære): opplevelse av plutselig og sterk tissetrang, og det er vanskelig å rekke frem til toalettet i tid. Ofte kommer det bare en liten skvett hver gang. Dette skyldes en feil i nervestyringen av blæren. Irritasjon av blæreveggen som for eksempel pga urinveisinfeksjon kan også være en årsak til urgeinkontinens, denne er forbigående. Urgeinkontinens blir som regel ikke operert men behandlet med medikamenter.
- Blandingsinkontinens (både 1 og 2): kombinasjon av både stress- og urgeinkontinens.
- Funksjonell inkontinens: Noen personer når ikke toalettet i tide på grunn av vanskeligheter forårsaket av fysiske eller psykiske helseutfordringer. Dette kalles funksjonell inkontinens.
- Nevrologiske blærelidelser: Hos noen mennesker klarer ikke hjernen å kommunisere riktig med blæren. Som følge av dette klarer vedkommende ikke å ha kontroll over blæren eller tømme den fullstendig. Nevrologiske blærelidelser som dette kan forårsakes av flere forskjellige sykdommer.
- Etterdrypp: Dette er når et par dråper urin lekker etter at du har vært på toalettet. Etterdrypp skjer når blæren ikke tømmes fullstendig når du later vannet. I stedet samles urinen i urinrøret fra blæren. En vanlig årsak til etterdrypp er forstørret prostata eller svak bekkenbunnsmuskulatur.
- Overløps-inkontinens: Hvis du har en konstant eller periodevis urinstrøm, kan det hende du har overløps-inkontinens. Det er vanligvis forårsaket av at noe hindrer urinstrømmen, som gjør at blæren løper over og dermed lekker.
