Skiveprolaps illustrasjonsbilde

Spinal stenose operasjon

/ / Spinal stenose operasjon

Spinal stenose årsak

Spinal stenose eller «trang ryggmargskanal» er forårsaket av dårlig plass for ryggmarg og nerver på grunn av aldersforandringer. Innsnevringen medfører risiko for trykk på nerverøtter, noe som kan føre til ryggsmerter med utstråling til sete og lår eller legger. Aldersslitasje medfører forkalkninger i ryggvirvlene og sammenfall av mellomvirvelskiver. Medvirkende årsaker kan være tidligere brudd i ryggen, glidning (spondylolistese) og arrvev etter tidligere ryggoperasjon. Stenose forekommer særlig i veikryggen, lumbalkolumna. Aldersslitasje medfører forkalkninger i ryggvirvlene og sammenfall av mellomvirvelskiver. Det blir trangere i ryggkanalen, smalere diameter og økt risiko for klem på nervene som passerer nedover i ryggen og ut av ryggen. Klem på nervene i det de går ut av ryggen, gir et liknende symptombilde som ved isjias, en radikulopati. Medvirkende årsaker kan være tidligere brudd i ryggen, glidning (spondylolistese) og arrvev etter tidligere ryggoperasjon.

Operasjonsindikasjon

Dersom plagene er så uttalte at det vurderes å kunne være behov for behandling, er det aktuelt å utrede med MR av korsryggen (MR LS kolumna). MR gir informasjon om plassforholdene i ryggkanalen (spinalkanalen) og rundt nerverøttene som kommer ut fra ryggmargen. CT kan noen ganger være indisert for å gi tilleggsinformasjon ved utredning før en eventuell operasjon. Røntgen bilde stående av korsryggen (Røntgen LS kolumna) kan gi nyttig tilleggsinformasjon om eventuell glidning og akser (skoliose) av en eller flere ryggvirvler.

Behandlingsmetode

I de fleste tilfellene består behandlingen i at du må ta hensyn til ryggen din. Du må være litt mer forsiktig med større fysiske belastninger. I perioder med mye plager bør du midlertidig avlaste ryggen og være varsom med å bøye, løfte eller vri ryggen. Mosjoner, bruk kroppen, dersom du får det til, gjerne sykle. Øvelser hos fysioterapeut kan også være til hjelp.

Ved spinal stenose er det trangt for nerverøttene og /eller av ryggmargsekken (dura)i korsryggen. I de fleste tilfeller anbefales det å fortsette å være i aktivitet inntil smertegrensen. Smertestillende medikamenter kan hjelpe med å kontrollere plagene. Hos noen hvor det er kombinasjon av prolaps og stenose (tranghet) kan tilstanden bedres spontant over tid.

Operasjon er aktuelt når gangdistansen blir uakseptabel kort, ved mere kontinuerlige smerter og kraftsvikt, og når det en sjelden gang oppstår problemer med kontroll over urinveiene og endetarmen. Hos de pasientene som har spinal stenose forandringer på MR som samsvarer med symptomer som kirurgen finner ved undersøkelsen, kan operativ behandling være en god og trygg behandling. Ved operasjon gjøres det et mindre mikrokirugisk inngrep i narkose, hvor man under veiledning av mikroskop lager plass for de nervestrukturen som er i klem.

Dette gjøres i hovedsak som dagkirugi, inngrepet tar fra 60 -120 minutter avhengig av grad av tranghet og antall nivå som er trange i korsryggen. Pasienten reiser vanligvis hjem allerede etter 2- 3 timer etter operasjonen og følges så opp med telefonkontroller og poliklinisk kontroll hos ryggkirurgen.

Pris

Se våre prislister under Ortopedi: Rygg

Lumbal spinal stenose

Lumbal spinal stenose er en innsnevring i nedre del av spinalkanalen. Innsnevringen medfører risiko for trykk på nerverøtter, noe som kan føre til ryggsmerter med utstråling til setet og lår eller legger. Man kan også få forstyrret følesans og muskelsvakhet i bena.

I de fleste tilfeller skyldes spinalstenosen slitasjeforandringer i ryggen. Forkalkninger og sammenfall av mellomvirvelskiver gjør spinalkanalen trangere. Tilstanden opptrer vanligvis hos eldre personer, gjennomsnittlig debutalder er 65 år. Det er ingen uvanlig tilstand (ca. 5% er i risiko for å få tilstanden). Unntaksvis kan tilstanden opptre hos yngre personer som følge av en medfødt tranghet i spinalkanalen.

Det forventes at forekomsten av tilstanden vil øke etter som det blir flere som lever lenge.

Symptomer

Spinal stenose er en tilstand som utvikler seg langsomt over mange år. Symptomene er i starten vage, mest i form av lave ryggsmerter og stivhet. Etter hvert blir plagene mer uttalte og med utstrålende smerter nedover i bena. Man kan også kjenne nummenhet, prikking i huden og svekket kraft i bena. Det er typisk at plagene melder seg ved gange eller når man står, men lindres når man sitter. Ett av de mest typiske tegnene er at smerten kan lindres betydelig dersom man bøyer seg framover. Mange utvikler en fremoverlutet holdning under gange, fordi det gir mindre ryggplager. Symptomene kan være mere fremtredende på den ene siden, men de kan også variere fra side til side.

Diagnosen bygger på sykehistorien din, og de funn legen gjør. Ved den vanlige kroppsundersøkelsen finner legen sjelden noe unormalt i rygg eller ekstremiteter. Det påvises sjelden tegn til nerveskader. I motsetning til røykeben, er også blodtilførselen til føttene normal. Dersom plagene er så uttalte at det vurderes å kunne være behov for behandling, er det aktuelt å utrede med MR eller CT for å bedømme plassforholdene i ryggkanalen (spinalkanalen) og rundt nerverøttene som kommer ut fra ryggmargen.

Behandling

I de fleste tilfellene består behandlingen i at du må ta hensyn til ryggen din. Du må være litt mer forsiktig med større fysiske belastninger. I perioder med mye plager bør du midlertidig avlaste ryggen og være varsom med å bøye, løfte eller vri ryggen. Mosjonér, bruk kroppen, dersom du får det til. Sykling kan være særlig hensiktsmessig. Smertestillende medisiner vil hjelpe deg til å kontrollere plagene. Opptrening og øvelser hos fysioterapeut kan også være til hjelp.

Operasjon er aktuelt når gangdistansen blir uakseptabel kort, ved mer kontinuerlige smerter og når det en sjelden gang oppstår problemer med kontroll over urinveiene og endetarmen. Inngrepet består i å fjerne forkalkninger eller deler av mellomvirvelskiver som buker inn i spinalkanalen eller klemmer på nerver. Operasjon fører hos de fleste til god lindring av smerter.

Prognose

De fleste får god kontroll over plagene. Ca. 30% blir verre over tid. De øvrige blir bedre eller har uendrede plager. De som blir opererte får ofte redusert sine smerteplager fra bena betydelig. Ryggplager vil ofte bestå også etter en operasjon.

Ved en operasjon for spinal stenose fjerner man beinvev og løsner på muskulatur for å dekomprimere/lage plass rundt de nervestrukturene som er i klem. De fleste vil oppleve en bedring/bortfall av de utstrålende symptomene til beina etter en slik operasjon. Dersom nerven har vært i klem over lang tid vil den bruke lenger tid på å restituere seg, og i noen tilfeller kan den ha blitt permanent skadet. Likevel er det viktig å fjerne trykket på nerven med operasjon for å forhinder ytterligere skade.

Ved Ibsensykehusene opereres spinal stenose i hovedsak med mikrokirurgisk teknikk. Operasjonsmikroskop blir brukt for å få god oversikt under operasjonen, og selve operasjonsnittet er svært lite, 3-4 cm. Det settes inn selvholdende traktlignede hake og man bruker tenger (Roungeører), samt beinfres til å fjerne noe bein. Med denne teknikken får pasienten mindre hevelse og blødning i etterkant av inngrepet. Dette betyr mindre smerter for pasienten etter operasjonen er ferdig.

Forberedelser til operasjon

Stoppe bruk av blodfortynnende medikamenter to uker før operasjonen, dusje kvelden før og morgenen på operasjonsdagen samt ta på rene klær. Evt starte med antibiotika forebyggende dagen før. Hvis du blir bedre av din isjias før en planlagt operasjon, må du kontakte oss for vurdering av nødvendigheten av operasjon.

Under selve operasjonen

Det velges mellom to metoder:

  • Dekompresjon: Ryggmargskanalen uthules innvendig, slik at nervene får bedre plass og trykksmertene forsvinner fort.
  • Avstivning med dekompresjon (TLIF): når det foreligger andre endringer i tillegg til trang spinalkanal, vil det noen ganger samtidig bli utført en avstivningsoperasjon. Da blir det laget et «bur» som hindrer for at nytt beinvev skal fylle skiven samtidig som det stabiliserer. Med denne teknikken løftes skiven opp igjen slik at nervene som ligger i klem frigjøres. Fordelen med «bur» er at du får umiddelbar stabilisering og sikrere tilheling av ryggen.

Etter operasjonen

Kirurgi for dekompresjon utføres ved vår klinikk på dagbasis, som betyr at man reiser 1-2 timer etter operasjon. Dersom det skulle tilkomme komplikasjoner, kan det kreve innleggelse på sykehus i noen dager. Ved avstivningsoperasjoner betinger dette innleggelse vanligvis 2-3 dager etter operasjonen.

Man må ha hjelp til hjemreise og ha en person tilgjengelig døgnet rundt de første par dager. Når du kommer hjem kan du bevege deg og leve tilnærmet normalt. Du skal unngå trening og ukontrollerte bevegelser de første 6 ukene. Vi anbefaler at du begynner å gå turer så snart smertenivået tillater det.