Sterilisering

sterilisering

Sterilisering hos menn innebærer at sædlederne kuttes ved en såkalt vasektomi

Oversikt

Formål Sterilisering ved avkutting av sædledernesædlederne (vas deferens)
Operasjonstid 20-30 min
Anestesi: Lokal, evt lett narkose (sedasjon)
Optimalt Resultat Umiddelbart men skal sjekkes med innsendt prøve
Forventet sykemeldingstid Ingen
Pris - Trykk her for å se pris -

Hvem kan steriliseres?

Sterilisering er et vanlig og sikkert inngrep for deg som er overbevist om at du ikke skal ha flere barn. Det er et enkelt inngrep som vanligvis gjøres i lokal bedøvelse, men vi kan også tilby lett narkose for de som ønsker det. Lov om sterilisering gir som hovedregel alle personer over 25 år adgang til å søke om sterilisering. Dette gjøres ved at du fremmer såkalt «begjæring om sterilisering» overfor din lege. Legen plikter å gi informasjon om inngrepet, hva det innebærer og de medisinske konsekvenser av inngrepet. Dersom legen selv ikke utfører slike inngrep, sendes begjæringen sammen med søknad til sykehus eller lege som foretar slike inngrep. Det utføres over 3000 steriliseringer av menn hvert år i Norge. Personer under 25 år, eller personer som har alvorlig sinnslidelse, psykisk utviklingshemming eller er psykisk svekket, må søke spesielt og få søknaden behandlet i en steriliseringsnemnd.

Anatomi og fysiologi

Sæden består av to hovedbestanddeler: sædcellene (spermiene) som produseres i testiklene og sædvæsken (semen) som produseres i to små kjertler, sædblærene - vesiculae seminales, som befinner seg på hver sin side av prostatakjertelen. Sædcellene dannes i testiklene og lagres i bitestiklene som befinner seg rett bak testiklene. Fra bitestiklene føres sædcellene gjennom en kanal, sædlederen (vas deferens), ut av pungen, gjennom lyskekanalen, inn i bukhulen og frem til prostatakjertelen ved sædblærene. Der lagres sædcellene i en utvidet siste del av sædlederen, ampulla. I ampulla blandes sædcellene med sædvæsken. Ved sædutløsning, ejakulasjon, tømmer sædcellene seg fra ampulla via en kanal gjennom prostata, over i urinrøret og ut gjennom penis. Også prostatakjertelen bidrar til å lage deler av sædvæsken.

Hvor sikkert er inngrepet?

Sterilisering regnes som en meget sikker prevensjon, men det tar noe tid før det er tomt for levende sædceller i sæden. Det angis av noen at du bør ejakulere minst 20 ganger før sæden er fri for sædceller. Derfor er det viktig å få sjekket en sædprøve ca. 3 mnd etter inngrepet. Ved ISH sendes biten av sædlederen til patologisk undersøkelse så vi vet at det er gjort på rett måte. Det kan også tas sædprøver. Denne skal da ikke inneholde sædceller. Sædcellene utgjør normalt mindre enn 5% av volumet ved en sædutløsning, og det er derfor ikke mulig å se dette med det blotte øyet. Først etter denne kontrollen kan du stole på inngrepet. En sjelden gang kan det dannes en ny kanal hvis inngrepet ikke er utført tilfredstillende. I ulike studier er det funnet at befruktning forekommer i 1 av 2000 tilfeller der mannen er sterilisert og etterfølgende sædprøve var tom for sædceller. Ingen andre prevensjonsmetoder har bedre resultater. Et viktig moment ved steriliseringen er at resultatet av inngrepet er varig mm man ved fin kirurgi skjøter sædleder igjen. Noen kan angre på inngrepet, og oppleve det psykisk belastende å ha mistet sin evne til befruktning. Men hormonproduksjonen og seksualfunksjonen forstyrres ikke av inngrepet! Tidligere har det vært antydet at sterilisering av en mann øker risikoen for prostatakreft og hjerteinfarkt. Nyere forskning viser at det ikke er tilfelle.

Hva skjer med sæden etter inngrepet?

Sæden spruter ut som vanlig, men sædcellene blir inni deg i bitestiklene og nedre del av sædlederen. Sædlederen er stengt, og det finnes ikke sædceller i sæden. Sædcellene vil etter hvert dø på grunn av mangel på næring, men testiklene vil fortsette å produsere nye sædceller.

Pris