Rygglidelser

ryggkirurgi

Ofte vet vi ikke med sikkerhet hvorfor enkelte får ryggplager. Følgende kan være av betydning: tunge løft og vridninger, ensidig kroppslig arbeid, dårlig fysisk form og inaktivitet over tid, mistrivsel og problemer på jobb eller hjemme og arvelig disponering. Ofte er det en kombinasjon av flere årsaker.

Anatomi: Ryggen er delt inni tre hoveddeler:

- Nakken (cervikal kolumna), består av 7 nakkevirvler med mellomvirvelskiver

- Brystsøylen (thorakalkolumna), består av 12 ryggvirvler med mellomvirvelskiver

- Korsryggen (lumbalkolumna), består av 5 ryggvirvler med mellomvirvelskiver.

 

Hvordan oppstår smertene?

Vi kan i de fleste tilfeller ikke slå fast nøyaktig hvor smertene kommer fra. Som oftest dreier det seg om helt ufarlige tilstander, ofte kalt lumbago eller hekseskudd. Det kan imidlertid gjøre svært vondt. I noen tilfeller kan rifter eller sprekker i mellomvirvelskiven irritere små nerveender i ytterkant av skiven. Det kan også være prolaps, med trykk på og irritasjon av en nerverot. I en for trang nerverotkanal kan nerveroten komme i klem på grunn av slitasje og aldersforandringer (særlig rundt sideleddene). Ofte vil musklene "knyte seg" og bli vonde.

I sjeldne tilfeller kan det være annen (og mulig alvorlig) sykdom som ligger bak, f.eks. brudd i ryggen, svulster eller infeksjoner/revmatisk betennelse. Dette omfatter bare noen få prosent.

Utfra dette kan vi dele inn ryggplager på følgende måte:

  • Vanlige (uspesifikke) ryggsmerter eller lumbago (80-90%).
  • Nerverotsmerter med utstråling nedenfor kneet, oftest på grunn av prolaps eller trang nerverotkanal (10%). (Isjias er bare en betegnelse på smerter med utstråling langs hovednerven ned i foten.)
  • Mulig annen og sjelden sykdom (svulst, brudd, revmatisk sykdom) (1-5%).

Mellomvirvelskivene ligger mellom virvlene i ryggen, og sørger for støtfordeling/demping. De er mykere i konsistens enn selve virvelen, og gir rom for litt bevegelse. Sammen med sideledd baktil, er de med på å gjøre ryggen stabil. Mellomvirvelskivene har en bløt kjerne (nucleus pulposus) som er omsluttet av en litt hardere ring (anulus fibrosus). Når man er ung, inneholder mellomvirvelskivene en del vann, men med årene tørker de inn og blir tynnere.

Lumbalt Skiveprolaps

Den bløte kjernen kan tyte ut (prolabere) gjennom den harde ringen og gi en skivebukning baktil mot nerverøttene som går fra spinalkanalen og ut i beina. En slik bukning kan sprenge seg ut baktil, og da kaller man det gjerne for et skiveprolaps. Prolapset kan trykke på de nedadgående nerverøttene som går ut i beina.

De typiske symptomene er smerteutståling ut i setet, på utsiden av lår og legg og noen ganger utstråling helt ut i foten. Refleksene i beinet kan være svekkede eller utslokkede. Noen ganger opplever pasientene kraftsvikt, spesielt for kraften i ankelen. Manglende evne til å stå på tå og/eller hæl, eller manglende evne til å strekke ut kneet eller hoften. Enkelt pasienter opplever problemer med å late vannet, og/eller manglende kontroll på lukkemuskelen i endetarmen. Nedsatt følelse i skrittet og manglende evne til å late vannet (urinretensjon) er et alvorlig symptom, og noen ganger er det da indikasjon for akutt operativ behandling. Dette gjelder også ved raskt forverrende kraftsvikt/lammelser i beinet.

Lett kraftsvikt og nummenhet i beinet et vanlig symptom ved skiveprolaps i korsryggen.

Ved en operasjon for prolaps fjerner man beinvev og løsner på muskulatur for å komme til selve prolapset. Den inneklemte nerven holdes til side, og deretter fjernes selve prolapset som har trykket på nerveroten. De fleste vil oppleve en bedring/bortfall av de utstrålende symptomene til beinet etter en slik operasjon. Dersom nerven har vært i klem over lang tid vil den bruke lenger tid på restituere seg og i noen tilfeller kan den ha blitt permanent skadet. Likevel er det viktig å fjerne trykket på nerven med operasjon for å forhinder ytterligere skade.

Ved Ibsensykehusene opereres skiveprolaps med mikrokirurgisk teknikk. Operasjonsmikroskop blir brukt for å få god oversikt under operasjonen, og selve operasjonsnittet er svært lite, 3-4 cm. Det settes inn selvholdende traktlignede hake og man bruker tenger (Roungeører), samt beinfres til å fjerne noe bein. Med denne teknikken får pasienten mindre hevelse og blødning i etterkant av inngrepet. Dette betyr mindre smerter for pasienten etter operasjonen er ferdig.

Det finnes ingen fasitsvar på når en pasient er plaget nok til at man anbefaler kirurgi. De fleste prolaps i korsryggen går tilbake av seg selv uten at det er nødvendig med operasjon. Det er av denne grunn vanlig at pasienten først venter 6-12 uker for å se om prolapset trekker seg tilbake og symptomene gradvis forsvinner av seg selv. Dersom pasienten ikke oppnår noen tegn til bedring ut over denne perioden, eller om smertene er så intense at de ikke lar seg lindre med smertestillende medikamenter, kan pasienten vurderes for operasjon.

Akutt operasjon er indisert ved manglende evne til å late vannet/holde på avføringen, ved manglende følelse i skrittet (i ridebukse området) eller ved raskt utviklende lammelser/kraftsvikt.

Hva sier studier om operativ behandling av skiveprolaps i korsryggen?

Etter et operativt inngrep kan man forvente at de utstrålende smertene til beina blir borte, man kan gå lengre og noe bedre. Det foreligger ikke gode bevis i litteraturen for at behandling hos fysioterapeut eller kiropraktor gjør at pasientene med skiveprolaps blir raskere friske.

Hvorfor får man skiveprolaps?

Ingen kan med sikkerhet si hvorfor man får et skiveprolaps, men vi vet at arv disponerer for tilstanden. Vi vet også at det er en overhyppighet av røykere som får prolaps i ryggen. Tunge løft kan være utløsende faktor, men hos mange pasienter kan man ikke finne noen sikker utløsende faktor.

Lumbal spinal stenose

Lumbal spinal stenose er en innsnevring i nedre del av spinalkanalen. Innsnevringen medfører risiko for trykk på nerverøtter, noe som kan føre til ryggsmerter med utstråling til setet og lår eller legger. Man kan også få forstyrret følesans og muskelsvakhet i bena. I de fleste tilfeller skyldes spinalstenosen slitasjeforandringer i ryggen. Forkalkninger og sammenfall av mellomvirvelskiver gjør spinalkanalen trangere. Tilstanden opptrer vanligvis hos eldre personer, gjennomsnittlig debutalder er 65 år. Det er ingen uvanlig tilstand, ca. 5% er i risiko for å få tilstanden - personer med uttalte slitasjeforandringer i nedre del av ryggen. Unntaksvis kan tilstanden opptre hos yngre personer som følge av en medfødt tranghet i spinalkanalen.

Det forventes at forekomsten av tilstanden vil øke etter som det blir flere som lever lenge.

Årsak

Stenose forekommer særlig i veikryggen, lumbalkolumna. Aldersslitasje medfører forkalkninger i ryggvirvlene og sammenfall av mellomvirvelskiver. Det blir trangere i ryggkanalen, smalere diameter og økt risiko for klem på nervene som passerer nedover i ryggen og ut av ryggen. Klem på nervene i det de går ut av ryggen, gir et liknende symptombilde som ved isjias, en radikulopati. Medvirkende årsaker kan være tidligere brudd i ryggen, glidning (spondylolistese) og arrvev etter tidligere ryggoperasjon.

Symptomer

Spinal stenose er en tilstand som utvikler seg langsomt over mange år. Symptomene er i starten vage, mest i form av lave ryggsmerter og stivhet. Etter hvert blir plagene mer uttalte og med utstrålende smerter nedover i bena. Man kan også kjenne nummenhet, prikking i huden og svekket kraft i bena. Det er typisk at plagene melder seg ved gange eller når man står, men lindres når man sitter. Ett av de mest typiske tegnene er at smerten kan lindres betydelig dersom man bøyer seg framover. Mange utvikler en fremoverlutet holdning under gange, fordi det gir mindre ryggplager. Symptomene kan være mere fremtredende på den ene siden, men de kan også variere fra side til side.

Diagnosen bygger på sykehistorien din, og de funn legen gjør. Ved den vanlige kroppsundersøkelsen finner legen sjelden noe unormalt i rygg eller ekstremiteter. Det påvises sjelden tegn til nerveskader. I motsetning til ved røykeben, er også blodtilførselen til føttene normal. Dersom plagene er så uttalte at det vurderes å kunne være behov for behandling, er det aktuelt å utrede med MR eller CT for å bedømme plassforholdene i ryggkanalen (spinalkanalen) og rundt nerverøttene som kommer ut fra ryggmargen.

Behandling

I de fleste tilfellene består behandlingen i at du må ta hensyn til ryggen din. Du må være litt mer forsiktig med større fysiske belastninger. I perioder med mye plager bør du midlertidig avlaste ryggen og være varsom med å bøye, løfte eller vri ryggen. Mosjonér, bruk kroppen, dersom du får det til. Sykling kan være særlig hensiktsmessig. Smertestillende medisiner vil hjelpe deg til å kontrollere plagene. Opptrening og øvelser hos fysioterapeut kan også være til hjelp.

Operasjon er aktuelt når gangdistansen blir uakseptabel kort, ved mer kontinuerlige smerter og når det en sjelden gang oppstår problemer med kontroll over urinveiene og endetarmen. Inngrepet består i å fjerne forkalkninger eller deler av mellomvirvelskiver som buker inn i spinalkanalen eller klemmer på nerver. Operasjon fører hos de fleste til god lindring av smerter.

Prognose

De fleste får god kontroll over plagene. Ca. 30% blir verre over tid. De øvrige blir bedre eller har uendrede plager. De som blir opererte får ofte redusert sine smerteplager fra bena betydelig. Ryggplager vil ofte bestå også etter en operasjon.

Ved en operasjon for spinal stenose fjerner man beinvev og løsner på muskulatur for å dekomprimere/lage plass rundt de nervestrukturene som er i klem. De fleste vil oppleve en bedring/bortfall av de utstrålende symptomene til beina etter en slik operasjon. Dersom nerven har vært i klem over lang tid vil den bruke lenger tid på å restituere seg, og i noen tilfeller kan den ha blitt permanent skadet. Likevel er det viktig å fjerne trykket på nerven med operasjon for å forhinder ytterligere skade.

Ved Ibsensykehusene opereres spinal stenose i hovedsak med mikrokirurgisk teknikk. Operasjonsmikroskop blir brukt for å få god oversikt under operasjonen, og selve operasjonsnittet er svært lite, 3-4 cm. Det settes inn selvholdende traktlignede hake og man bruker tenger (Roungeører), samt beinfres til å fjerne noe bein. Med denne teknikken får pasienten mindre hevelse og blødning i etterkant av inngrepet. Dette betyr mindre smerter for pasienten etter operasjonen er ferdig. 

Bestill time

Sentralbord:

47 77 67 00

E-post:

post@ibsensykehusene.no

 

Kontaktskjema