Monika

Jeg ble operert i desember 2013, og halvannet år senere var vekten 40 kg lavere. I dag, to år senere, har jeg fortsatt samme idealvekt.
Selv om jeg er den samme personen som før operasjonen, er livet mitt totalt forandret. Jeg kan kjøpe klær i de samme butikkene som venninnene mine, jeg har ikke lenger mest lyst til å synke gjennom gulvet hver gang jeg ser et bilde av meg selv og flyturer er ikke lenger en plage fordi setet er for smalt.


Og framfor alt er jeg ikke lenger den største, lengste og bredeste i enhver tenkelig situasjon. Kleskjøp er i dag en fryd, og jeg kler meg gjerne i plagg som gjør at jeg skiller meg ut fra mengden.
Veien fra jeg tok beslutningen og fram til i dag har ikke bare vært rosenrød. En operasjon er et stort inngrep, og ukene som følger, innebærer selvsagt en del mindre behagelige innslag. Det tar tid å venne seg til den nye måten å forholde seg til mat og drikke på. Kroppen forandrer seg på andre måter enn man forventer. Omgivelsene har ikke alltid forståelse for min måte å spise på. Alt dette har jeg vært gjennom, men jeg har ikke angret et sekund på operasjonen. Ikke ett eneste. Jeg har ikke engang tenkt tanken. Det eneste jeg iblant kan tenke, er at jeg burde ha gjort det tidligere.

More in this category: « Rannveig Helge »